Etnografi - ferieplaner

Erlend: Det var 22.juni vi skulle dra til Kroatia, ikke sant?

Mamma: Ja det er det. Jeg trodde først at skolen sluttet uken før jeg, men den slutter visst ikke før 22.juni for deg, så du må nok da deg fri siste dagen.

Erlend: Jaja, det gjør sikkert ingen ting for jeg har så lite fravær uansett.

Pappa: Synes fortsatt vi skal bli hjemme i Norge jeg da. Er jo så mye vakkert å se her hjemme, f. eks Lofoten, der er det jo fint. Så kan vi fiske og nyte midnattssolen, og vi slipper heteslag og å bli solbrente.

Erlend: HAHA…det er jo bare fordi du aldri smører deg inn ordentlig da. Og det er jo bare å bade hvis du syns det blir for varmt. Hvis vi hadde dratt til Nord Norge eller noe isteden hadde det sikkert bare blitt regn og kaldt hele tiden, det blir det jo alltid der oppe. Eller egentlig er det jo nesten aldri bra vær om sommeren i Norge nesten.

Halvor: Vi skal jo være i Norge resten av ferien uansett, så da får han det jo som han vil.

Erlend: Hvor lenge må vi være på fjellet i år da?

Mamma: Det blir nok noen uker, synes du det er så ille da?

Erlend: Neida det er greit nok, men blir litt kjedelig etter hvert. Er jo ikke så mye å gjøre der oppe. Men jeg kan jo sikkert være litt hjemme selv hvis det blir veldig lenge på hytta.

Pappa: Ja vi får se, det er jo ikke sikkert at vi er på fjellet fullt så lenge.

Mamma: Du burde vel forresten begynne å tenke på sommerjobb de siste ukene i ferien.

Erlend: Mener du meg?

Mamma: Ja, det hadde jo vært lurt det. Så får du tjent litt penger også.

Erlend: Ja jeg burde jo det, men begynner å bli vanskelig å få noe nå tror jeg. Og jeg har ingen ide om hvor jeg kan jobbe!

Halvor: Jeg er glad jeg slipper å tenke på sommerjobb ass.

Pappa: Du får søke litt rundt på nettet da, da greier du sikkert å finne et eller annet.

Diskursgruppen: Opptaket jeg har brukt er fra en hverdagslig samtale i familien. I familien snakker man som regel om andre ting enn det man ville gjort med venner, og det er ikke alltid man har like mange felles interesser som man har med vennene sine. I tillegg inneholder en vanlig familie mennesker i ulike aldre, og dette er også en av grunnene til at man har litt ulike interesser. Voksne mennesker, barn og ungdommer har ofte svært forskjellige interesser. Dette gjør at familiesamtaler ofte blir en del kjedeligere, både å høre på og delta i, enn det en samtale med venner er. Allikevel er det en veldig avslappet tone, siden vi kjenner hverandre godt og snakker ofte sammen. Min familie består av pappa, mamma, mine to storesøstre, min lillebror og meg selv, men i og med at søstrene mine har flyttet ut er ikke de en del av denne samtalen.

Samtalen : Denne samtalen er en vanlig samtale rundt middagsbordet. Samtalen dreier seg om årets sommerferie, og hva planene er for den. Årets hovedreisemål er Kroatia, og bakgrunnen er at pappa har latt seg overtale til å bli med selv om han egentlig ikke er like glad i sol og varme som resten av familien. Derfor spøker han stadig vekk med ferier til f. eks Nord Norge isteden. Selv om jeg vet at han for det meste tuller, prøver jeg stadig å overtale han om at det kommer til å bli en bra ferie. Vi snakker også litt om resten av ferien, og om sommerjobb. Alle er aktive i samtalen, selv om Halvor snakker en del mindre enn oss andre.

Hvorfor snakker vi sammen?: Vi snakker sammen for å ha det litt sosialt ved middagen, som er det tidspunktet alle sammen er samlet sammen. Et annet formål med samtalen er å utveksle informasjon og ideer som kan relatere til menneskene i gruppen. Siden vi har mange ulike interesser snakker vi sammen om det som alle sammen trenger å vite om.

Konklusjon: Ved å analysere en samtale med familien etter at jeg tidligere har tatt opp en samtale med venner har vist at vi snakker om helt ulike ting i de ulike diskursgruppene. Man har ofte en annen rolle i gruppen, språket kan være svært annerledes. Enkelte mennesker snakker mer med mennesker de kjenner godt, andre snakker i ett sett uansett hvem de snakker med. Noen liker å lede samtaler, andre liker å bare være en del av den.

Jeg har innsett at jeg snakker på en roligere måte og at jeg ofte kjeder meg litt mer i en familiesamtale enn det jeg gjør med venner.

Dette blogginnlegget skulle egentlig vært postet tidligere, men bedre sent enn aldri:) 

Erlend