BestFriendsForever og etnografi og sånn

Intervju om sosiale medier - med Beate og Merete
Kan høres eller leses.



Beate: Ja, det var så bra at jeg fikk intervjue deg til medieeksamensoppgaven min, Merete!
Merete: Haha, Beate, du vet at jeg alltid stiller opp for deg. Og jeg liker å ha deg i huset mitt og gi deg mat. Hva var det du kom opp i igjen?
Beate: Sosiale medier. Så nå har jeg intervjuet Adrian og pappa, og nå er du nestemann. Da får jeg vist det brede spekteret personer som benytter seg av de ulike mediene. Adrian koser seg med youtube og lolpics.
Merete: Lol.
Beate: Og pappa vet jo nesten ikke hvordan man laster opp bilder til Finn.no en gang. Og du blogger.
Merete: Jepp, jeg blogger. Da er det vel bare å fyre løs, Beate.

Beate: Ja. Merete, fortell litt om bloggen din, og hva du ønsker å formidle.
Merete: Hmm..ja, bloggen min er da www.mereteinindiana.blogspot.com (PSST. Reklame, reklame) og det er en utvekslingsblogg. Bloggens formål er først og fremst å holde kontakten med venner og familie her hjemme i Norge når jeg i juli reiser som utvekslingsstudent til USA, for å holde dem underrettet om hva jeg driver med over dammen. Ellers bruker jeg jo bloggen som en kanal for å formidle informasjon og erfaringer om det å være en utvekslingsstudent. Jeg husker i hvert fall at da jeg først kom inn på tanken om utveksling så leste jeg flere blogger for å danne meg et bedre bilde på hvordan dette var. For å få vite noe mer enn det brosjyrene forteller, for å få et litt mer personlig innblikk.

Beate: *nikker på hodet* Hvorfor valgte du blogg fremfor å dele denne informasjonen på Facebook?
Merete: Vel, på en blogg når man ut til flere enn bare vennene dine på Facebook, og dessuten kan man skrive lengre tekster og legge ut bilder, noe som passer meg veldig bra fordi jeg er særdeles glad i å skrive og å ta bilder.

Beate: Leser du noen blogger selv?
Merete: Jeg følger jo med på for eksempel min venninne Guros blogg. Hun reiser også til USA neste år, og jeg gleder meg til å lese om hennes opplevelser. Ellers er jeg ingen fast leser av noen blogger. Jeg er mer enn titte-innom-mange-forskjellige- person. Åh, jo! Jeg har faktisk en blogg jeg elsker å lese, og det er Linniiie.com. Hun må være Norges morsomste menneske….ler meg i hjel hver gang jeg er innom.

Beate: Tror du barn og unge blir negativt påvirket av de sosiale mediene man har tilgang på nå til dags?
Merete: Jah og nei. Jeg mener det har en negativ innvirkning på barn. Det er mange barn som er alt for unge til å bruke sosiale medier, de kjenner ikke konsekvensene. Ta for eksempel bloggere som er 14 og yngre. Alle er ikke forberedt på eventuelle negative tilbakemeldinger og dette vil selvfølgelig gå inn på mange. Ellers mener jeg sosiale medier er en fin måte å holde kontakt med andre på og formidle sine tanker og verker, selv om vi bruker alt for mye tid foran skjermen. Så…tjah..de påvirker oss kanskje negativt alt i alt.

Beate: Hva er din internettevolusjonsteori? Har vi nådd toppen, eller har sosiale medier potensiale til å utvikle seg videre?
Merete: "Den sterkeste overlever". Passer jo dette også, ikke bare planter og dyr. Facebook står tydelig sterkt blant de sosiale mediene, det er så allsidig og sosialt og greit, Youtube og blogger også. Twitter har blitt populært. Jeg regner med at disse i hvert fall vil leve videre, og sikkert perfeksjoneres i det uendelige. Nettby er vel en fallende stjerne.. Og forumer er litt 2010.

Beate: Ja, tusen takk, Merete. Da har jeg mye bra å jobbe med. Også må vi jo ta litt bilder av deg. (Merete skyter inn: NEI OG NEI) Se harmonisk og bloggende ut.
Merete: Sånn her? Åh, det er så vanskelig å finne en god pose. *sukk*
Beate: Perfect.
_____________________________________________________________

Analyse av samtale og diskursgruppe - Merete

Beate og Merete
Det du hørte/leste nå er en samtale mellom Beate og Merete i diskursgruppa jeg vil kalle "bestevenner". (For enkelhets skyld omtaler jeg meg selv som "Merete", jeg gir mitt ord på at jeg ikke har en personlighetsforstyrrelse.) Denne diskursgruppa har en veldig løs og ledig tone, noe som er karakteristisk for mennesker som kjenner hverandre godt. Beate og Merete befinner seg på Meretes soverom når samtalen teipes, noe som er nok et typisk trekk for denne diskursgruppa; å sitte på hverandres soverom er synonymt med å bli sluppet inn i "The Inner Circle", en bestevenn-greie. Jentene, samtalens deltagere, er begge 17 år, men Beate er 93-modell og Merete er født i -94. Begge går på Sandvika Videregående Skole der Beate går andre året på medier og kommunikasjon, og Merete går første året på studiespesialisering. Beates er den søte og snille (med tegn til mørke og tøffhet) og Merete er den ironiske, og hun eeelsker å snakke. De er - tross ulike karakterisktiske trekk - svært gode venner som har veldig god kjemi, og rollene deres i diskursgruppa er "bestevenner", men i samtalen ovenfor har de mer konkret rollene "intervjuer" og "intervjuobjekt".

Diskursgruppa "Bestevenner"
Diskursgruppa "Bestevenner" hører inn under den større gruppa "Venner", ettersom deltagerne i "Bestevenner" også møter alle kvalifikasjoner for å være med der. For å få være en insider i "Bestevenner" skal det derimot mer til enn får å være en insider i "Venner". For det første har menneskene i "Bestevenner" kjent hverandre over en lengre tidsperiode.

Beate, Sigrid og Merete

Beate og jeg, og Sigrid som også hører til her, har kjent hverandre siden barneskolen da vi alle begynte i samme patrulje i speider'n (som forresten er en fantastisk organisasjon som gjør små uskikkelige barn til eksemplariske ungdommer). Det tar lang tid før personer kjenner hverandre så godt at ingen stillhet er ubehagelig, og intern humor er selvsagt. I "Venner" derimot stilles det ikke like høye krav til lengre bekjentskap, og en kan gjerne ha intern humor, men den stikker ikke like dypt, og dessuten kan medlemmer av "Venner" gå lei av hverandre i motsetning til medlemmer av "Bestevenner". Så enkelt.

Hva snakkes det om?
Tilbake til samtalen. Denne samtalen er et intervju der Beate får Meretes hjelp til en medieeksamensoppgave. Intervjuet omhandler sosiale medier, og Meretes rolle som blogger og bruker. Beate stiller spørsmålene, og Merete svarer. Det er nødvendig med litt insiderkunnskap for å henge med i begynnelsen og slutten av samtalen, men selve intervjuet er egentlig veldig greit. Insiderkunnskapen er nødvendig for å forstå all fnisingen. Fnising er et delikat fenomen.
Det var synd at jeg ikke fikk teipet en mer hverdagslig samtale innen denne diskursgruppa. Da ville det vært mye mer å si om det å være insider eller outsider. Om en outsider hadde blitt plassert i et rom med Beate, Sigrid og Merete, ville vedkommende antageligvis sitte stum. Er en ikke med i humoren, kjenner en ikke til spesielle hendelser, vet en ikke ditt eller datt, sitter en bare der uten å forstå noe som helst; nei, da klarer en ikke å bidra i samtalen, og ergo er du en outsider.

Hvordan snakker vi sammen?
I "Bestevenner" er det veldig lett å forklare hvordan en snakker sammen. Det handler mye om å fortelle hverandre ting - gjerne betroelser, ting en ikke kan fortelle neon andre, en del hyggelig tulling, og ikke-snakking - den stillheten som ingen mistrives i, men tvert om alle kan nyte. Vi har også støtteprating ("Så sant, så sant", "jeg er så enig", "I'm on your team") som løfter hverandre opp, og andre former for snakking der en hjelper hverandre enten ved brainstorming eller på andre måter. Til sist, men ikke minst har vi selvfølgelig sladder som spriter opp tilværelsen. I denne samtalen ser vi tegn til støtteprating helt i begynnelsen: "Beate, du vet at jeg alltid stiller opp for deg", og intern tulling: "Jeg liker (...) å gi deg mat" er et av Meretes utsagn som virker komplett tilbakestående, men som egentlig er en intern tull, noe bare insidere forstår.
Det er hovedsakelig Beate som styrer denne samtalen. Hun stiller spørsmål, og velger hvilken retning samtalen skal ta. Dette er ingen fast rolle hun har. I "Bestevenner" endrer rollen som samtalestyrer fra samtale til samtale.
Ord som "blogg" og "sosiale medier" blir brukt gjentatte ganger i denne samtalen, noe som ikke er så rart siden samtalen omhandler nettopp dette:
"Og du blogger.", "Jepp, jeg blogger." og "Merete, fortell litt om bloggen din."
Men disse ordene er ikke typiske for diskursgruppa. Ordene "mat" og "harmonisk" går egentlig oftere igjen, noe som ville vært tydelig i en annen samtale innen gruppa. Vi i "Bestevenner" er veldig glad i mat. Og harmoni.

Hva er samtalens hensikt, og hvordan snakker vi sammen?
Samtalen, selve intervjuet, har til hensikt å hente ut informasjon, men grunnen til at Beate og Merete snakker sammen er at de ønsker å hjelpe hverandre. Beate trengte en blogger til et intervju til medieeksamenen sin, og det er derfor Beate har rollen som intervjuer og Merete som intervjuobjekt. Det er ingen outsidere i denne samtalen, alle de tilstedeværende er fullverdige medlemmer av "Bestevenner".

"Altså.."
Gjennom analysen av denne samtalen, og arbeidet med etnografi generelt sett, har jeg lært at det er mye vi ikke legger merke til i en samtale, ting vi ikke tenker spesielt mye over, men som en oppdager når en skal gå dypere inn i samtalene og diskursgruppene. For eksempel har jeg tidligere ikke tenkt stort over at hver og en av oss faktisk tilhører så mange ulike diskursgrupper, at vi snakker på så mange forskjellige måter! Jeg har selvfølgelig merket at jeg snakker på en annen måte med min mormor enn med Beate, at jeg inntar ulike roller, men ikke mer enn det, jeg har ikke lagt merke til alle kjennetegnene ved de ulike diskursgruppene.

Denne teksten viser et eksempel på hvordan en diskursgruppe kjennetegnes av måter å snakke sammen på. Jeg anbefaler alle å tenke gjennom hvordan de snakker med familien sin, hvilken rolle de har der, og sammenligne det med sin rolle og sine snakkemåter i en annen diskursgruppe - det kan være både morsomt og interessant! Jeg har i hvert fall lært mye, og jeg tar meg selv i å automatisk analysere samtalene jeg deltar i i ulike samtalegrupper rett som det er, enten jeg er insider i gruppa, og forstår all den interne humoren og alle ord og uttrykk, eller en outsider som koser seg med å overhøre mennesker på bussen og prøve å forstå de kryptiske ordutvekslingene og den uforståelige humoren. Dessuten kan jeg love deg at samtaleanalyse får deg til å føle deg både intellektuell og intelligent. Punktum.