En helt vanlig dag @ Yvonne's

Hey babes!

Som vi fortalte tidligere har vi et nytt prosjekt gående; teipe samtaler og analysere dem. Heldiggrisen meg fikk lov til å analysere samtalen Yvonne hadde teipet hjemme hos seg! Å ikke analysere sine egne samtaler er bare ekstra morsomt for på den måten får vi se hvordan en transkribert samtale kan tolkes ulikt.

Utdrag:

Robin: Si klar, ferdig, gå.

Yvonne: Jeg har ikke begynt ennå.

Glenn: Å jo, den er i gang.

Robin: Jojo, den blinker.

Yvonne: Hehe.. Busted!

*Laaang pinlig taushet*

Hvem snakker?

Yvonne, Yvonnes storebror Robin, og Yvonnes foreldre Glenn og Eva. Dette vet jeg først og fremst fordi Yvonne har navngitt personene i samtalen (høhø), og jeg vet hvem de ulike er. Videre vet vi at Robin går på skolen ettersom han innleder samtalen med at "Krigen i Afghanistan har allerede rukket å bli historiepensum". Glenn er antageligvis voksen ut ifra mengden kunnskap han sitter inne med og hjertelig øser ut til den tilstedeværende forsamling. Eva avslører svært lite om seg selv. 

Hva snakker de om?

Helt, helt i begynnelsen av samtalen snakkes det om at Yvonnes mobil har begynt å ta opp samtalen (dette ville antageligvis ikke utenforstående forstått ettersom verken "mobil" eller "opptak" nevnes).

Denne gjengen snakker videre om lærebøker, oppdatering av pensum og krigen i Afghanistan - et helt normalt samtaleemne ved middagsbordet.

Samtalen rundes av ved at fokus returnerer til mobilen og opptagningen.

Hvorfor snakkes det?

Det snakkes først og fremst for å holde samtalen i gang. Dette avsløres av Yvonnes "*laaang pinlig taushet*" og "*alle stirrer på mobilen min som fungerer som båndopptaker*". Etter den tredje pinlige tausheten ytrer dessuten Glenn "Har du fem minutter nå?" som i mitt hode oversettes til "Kan vi slutte å snakke nå?". Familien føler seg nærmest presset til å snakke. Stakkars.

Hvem styrer samtalen?

Robin innleder samtalen, velger tema. Likevel vil jeg si at Glenn hovedsakelig styrer samtalen med sine lengre og intelligente svar og kommentarer, han har mer å si enn de andre. Både Eva og Yvonne stiller enkelte spørsmål som driver samtalen litt videre.

Utdrag:

Robin: Krigen i Afghanistan har allerede rukket å bli historiepensum.

Eva: Oi.. Det er ikke verst.

Glenn: Ja, men står det i lærebøkene?

Yvonne: De er jo helt nye, da.

Eva: Det er luksus altså.

Glenn: Ja, jeg skulle til å si det. Du, Yvonne sier jo at bøkene er helt nye, men vi og hadde helt nye på videregående. Det var i 1978, og de hadde liksom så vidt rukket å få med seg at Vietnamkrigen hadde startet drøyt 10 år tideligere.

Hvorfor styrer denne samtalen? Hva vil personen oppnå? Hva vil samtalen oppnå?

Det virker ikke som at Glenn personlig vil oppnå så altfor mye av samtalen. Formålet hans er kanskje å snakke mye for å fylle Yvonnes påkrevde fem minutter opptak av en samtale. Samtalen er ikke en samtale om familiemedlemmenes liv, men likevel er dette en bonding mellom dem fordi de alle samarbeider om å nå målet; fem minutter samtale. Godt jobbet, Murrays!

Utdrag:

*Lang pinlig taushet der alle stirrer på mobilen min igjen*

Glenn: Har du 5 minutter nå?

Yvonne: Mmm, ja!