fredag 10. juni 2011
Etnografi - På tur
Utdrag:
Caroline: Nei, vent a. Sånn. Hei, og velkommen til vår videoblogg.
Erik Bl: Halåå.
Caroline: hahaha
Erik Bl: Alt bare blåser.
Caroline: jeg vet. Men hvor er vi nå?
Bl: Ja, hvor er vi nå a? Vestre Vika?
Bl: Det blåser jo som faen.
Caroline: Ehm, ja. Det gjør det.
Bl: Se den digge rompa til Margret a.
Margret: nei, bl, slutt a! hahah
Caroline: hahah, margret.
Caroline: Neste uke, så er det klassefest.
Bl: ja. Hos hun der som hadde jævlig digg rompe.
Caroline: Og hva skal vi gjøre der?
Valdemar: Caroline.. Du er så jævla nørd.
Mats: Nei, faen. Du kødder med meg nå?
Så rev Mats mobilen ut av hendene på Caroline, og filmen ble avsluttet.
Hvem snakker?
Dette er i hovedsak en samtale mellom Erik Bl og Caroline. Margret, Valdemar og Mats kommer inn i samtalen etter hvert som de oppdager at Caroline filmer. Alle går på Sandvika Videregående skole i samme klasse, og er en del av samme vennegjeng. Under samtalen er de på klassetur i Oslo.
Hva snakkes de om?
Samtalen har ikke bare et samtaleemne. De snakker om hvor de er, at det er klassefest neste uke, og hvor digg rumpa til Margret er(!). Man trenger ikke insiderkunnskap for å henge med i det de forskjellige sier. Grunnen til det er at det blir sagt mye i samtalen som er lett for utenforstående å forstå. For eksempel: "hei og velkommen til vår videoblogg" og "hvor er vi nå." . Vi er på klassetur i Oslo, da jeg drar frem mobilen og begynner å filme oss. Dette kommer også frem i samtalen, i tillegg til at vi får vite hvordan været er.
Hvordan snakkes det?
En måte å snakke på som preger grupper er "fortelle". Grunnen til dette er fordi de for eksempel forteller hvor de er og at det er klassefest nesteuke. En annen måte er "spørre". Caroline spør Erik hvor de er, og han svarer at de er på Vestre Vika. Noe som viser at de er ungdommer er at de bruker "banning" som også er en måte å snakke på. Det blir brukt banning flere ganger i teksten, som for eksempel : "du er så jævla nørd". Det at de også er ungdommer skjønner de utenforstående da Caroline sier at de skal ha klassefest neste uke. Men det skal sies at de i bunn og grunn bare pisspreiker om alt og ingenting. Det er Caroline som styrer samtalen fordi det er hun som begynte å filme og spør meste parten av samtalen
Hvorfor snakkes det?
Deltakerne i gruppen snakker sammen fordi de er på tur, og Caroline drar frem kameraet og begynner å filme. De har som hensikt å underholde, være glade, men også innformere om hvor de for eksempel er. Men mest av alt, ble denne filmen laget for å ha gode minner som er fine å dra frem i senere tid. Det er ikke noen som er veldig utenfor, men Margret som Erik begynner å snakke om, er en utenforstående person som etter hvert blir en del av samtalen.
Konklusjon:
Vanligvis når jeg snakker med for eksempel vennegjengen min, tenker ikke jeg over språkbruket, hvem som styrer samtalen og hvorfor vi snakker sammen. Men etter at jeg har analysert en samtale vi har hatt, tenker jeg mer på dette. Hvorfor vi egentlig snakker sammen, og hvem som tar styringen. Jeg er også mer bevisst på de forskjellige rollene jeg har når jeg er i de forksjellige gruppene. At språkbruken for eksempel varier i veldig stor grad, med tanke på en samtale med bestemor og en annen med vennene mine. Det å være en insider eller outsider har veldig mye å si. For meg, er en insider en som er med i samtalen og er en av de som styrer den, mens en outsider er en som kanskje ikke er like mye med i samtalen og styrer den. For eksempel noen venninner som snakker, og så kommer en venninne til, som de kanskje har like mye til felles med. Denne personen blir da en outsider i samtalen de venninne har
- Caroline
Caroline: Nei, vent a. Sånn. Hei, og velkommen til vår videoblogg.
Erik Bl: Halåå.
Caroline: hahaha
Erik Bl: Alt bare blåser.
Caroline: jeg vet. Men hvor er vi nå?
Bl: Ja, hvor er vi nå a? Vestre Vika?
Bl: Det blåser jo som faen.
Caroline: Ehm, ja. Det gjør det.
Bl: Se den digge rompa til Margret a.
Margret: nei, bl, slutt a! hahah
Caroline: hahah, margret.
Caroline: Neste uke, så er det klassefest.
Bl: ja. Hos hun der som hadde jævlig digg rompe.
Caroline: Og hva skal vi gjøre der?
Valdemar: Caroline.. Du er så jævla nørd.
Mats: Nei, faen. Du kødder med meg nå?
Så rev Mats mobilen ut av hendene på Caroline, og filmen ble avsluttet.
Hvem snakker?
Dette er i hovedsak en samtale mellom Erik Bl og Caroline. Margret, Valdemar og Mats kommer inn i samtalen etter hvert som de oppdager at Caroline filmer. Alle går på Sandvika Videregående skole i samme klasse, og er en del av samme vennegjeng. Under samtalen er de på klassetur i Oslo.
Hva snakkes de om?
Samtalen har ikke bare et samtaleemne. De snakker om hvor de er, at det er klassefest neste uke, og hvor digg rumpa til Margret er(!). Man trenger ikke insiderkunnskap for å henge med i det de forskjellige sier. Grunnen til det er at det blir sagt mye i samtalen som er lett for utenforstående å forstå. For eksempel: "hei og velkommen til vår videoblogg" og "hvor er vi nå." . Vi er på klassetur i Oslo, da jeg drar frem mobilen og begynner å filme oss. Dette kommer også frem i samtalen, i tillegg til at vi får vite hvordan været er.
Hvordan snakkes det?
En måte å snakke på som preger grupper er "fortelle". Grunnen til dette er fordi de for eksempel forteller hvor de er og at det er klassefest nesteuke. En annen måte er "spørre". Caroline spør Erik hvor de er, og han svarer at de er på Vestre Vika. Noe som viser at de er ungdommer er at de bruker "banning" som også er en måte å snakke på. Det blir brukt banning flere ganger i teksten, som for eksempel : "du er så jævla nørd". Det at de også er ungdommer skjønner de utenforstående da Caroline sier at de skal ha klassefest neste uke. Men det skal sies at de i bunn og grunn bare pisspreiker om alt og ingenting. Det er Caroline som styrer samtalen fordi det er hun som begynte å filme og spør meste parten av samtalen
Hvorfor snakkes det?
Deltakerne i gruppen snakker sammen fordi de er på tur, og Caroline drar frem kameraet og begynner å filme. De har som hensikt å underholde, være glade, men også innformere om hvor de for eksempel er. Men mest av alt, ble denne filmen laget for å ha gode minner som er fine å dra frem i senere tid. Det er ikke noen som er veldig utenfor, men Margret som Erik begynner å snakke om, er en utenforstående person som etter hvert blir en del av samtalen.
Konklusjon:
Vanligvis når jeg snakker med for eksempel vennegjengen min, tenker ikke jeg over språkbruket, hvem som styrer samtalen og hvorfor vi snakker sammen. Men etter at jeg har analysert en samtale vi har hatt, tenker jeg mer på dette. Hvorfor vi egentlig snakker sammen, og hvem som tar styringen. Jeg er også mer bevisst på de forskjellige rollene jeg har når jeg er i de forksjellige gruppene. At språkbruken for eksempel varier i veldig stor grad, med tanke på en samtale med bestemor og en annen med vennene mine. Det å være en insider eller outsider har veldig mye å si. For meg, er en insider en som er med i samtalen og er en av de som styrer den, mens en outsider er en som kanskje ikke er like mye med i samtalen og styrer den. For eksempel noen venninner som snakker, og så kommer en venninne til, som de kanskje har like mye til felles med. Denne personen blir da en outsider i samtalen de venninne har
- Caroline
Etnografi - ferieplaner
Erlend: Det var 22.juni vi skulle dra til Kroatia, ikke sant?
Mamma: Ja det er det. Jeg trodde først at skolen sluttet uken før jeg, men den slutter visst ikke før 22.juni for deg, så du må nok da deg fri siste dagen.
Erlend: Jaja, det gjør sikkert ingen ting for jeg har så lite fravær uansett.
Pappa: Synes fortsatt vi skal bli hjemme i Norge jeg da. Er jo så mye vakkert å se her hjemme, f. eks Lofoten, der er det jo fint. Så kan vi fiske og nyte midnattssolen, og vi slipper heteslag og å bli solbrente.
Erlend: HAHA…det er jo bare fordi du aldri smører deg inn ordentlig da. Og det er jo bare å bade hvis du syns det blir for varmt. Hvis vi hadde dratt til Nord Norge eller noe isteden hadde det sikkert bare blitt regn og kaldt hele tiden, det blir det jo alltid der oppe. Eller egentlig er det jo nesten aldri bra vær om sommeren i Norge nesten.
Halvor: Vi skal jo være i Norge resten av ferien uansett, så da får han det jo som han vil.
Erlend: Hvor lenge må vi være på fjellet i år da?
Mamma: Det blir nok noen uker, synes du det er så ille da?
Erlend: Neida det er greit nok, men blir litt kjedelig etter hvert. Er jo ikke så mye å gjøre der oppe. Men jeg kan jo sikkert være litt hjemme selv hvis det blir veldig lenge på hytta.
Pappa: Ja vi får se, det er jo ikke sikkert at vi er på fjellet fullt så lenge.
Mamma: Du burde vel forresten begynne å tenke på sommerjobb de siste ukene i ferien.
Erlend: Mener du meg?
Mamma: Ja, det hadde jo vært lurt det. Så får du tjent litt penger også.
Erlend: Ja jeg burde jo det, men begynner å bli vanskelig å få noe nå tror jeg. Og jeg har ingen ide om hvor jeg kan jobbe!
Halvor: Jeg er glad jeg slipper å tenke på sommerjobb ass.
Pappa: Du får søke litt rundt på nettet da, da greier du sikkert å finne et eller annet.
Diskursgruppen: Opptaket jeg har brukt er fra en hverdagslig samtale i familien. I familien snakker man som regel om andre ting enn det man ville gjort med venner, og det er ikke alltid man har like mange felles interesser som man har med vennene sine. I tillegg inneholder en vanlig familie mennesker i ulike aldre, og dette er også en av grunnene til at man har litt ulike interesser. Voksne mennesker, barn og ungdommer har ofte svært forskjellige interesser. Dette gjør at familiesamtaler ofte blir en del kjedeligere, både å høre på og delta i, enn det en samtale med venner er. Allikevel er det en veldig avslappet tone, siden vi kjenner hverandre godt og snakker ofte sammen. Min familie består av pappa, mamma, mine to storesøstre, min lillebror og meg selv, men i og med at søstrene mine har flyttet ut er ikke de en del av denne samtalen.
Samtalen : Denne samtalen er en vanlig samtale rundt middagsbordet. Samtalen dreier seg om årets sommerferie, og hva planene er for den. Årets hovedreisemål er Kroatia, og bakgrunnen er at pappa har latt seg overtale til å bli med selv om han egentlig ikke er like glad i sol og varme som resten av familien. Derfor spøker han stadig vekk med ferier til f. eks Nord Norge isteden. Selv om jeg vet at han for det meste tuller, prøver jeg stadig å overtale han om at det kommer til å bli en bra ferie. Vi snakker også litt om resten av ferien, og om sommerjobb. Alle er aktive i samtalen, selv om Halvor snakker en del mindre enn oss andre.
Hvorfor snakker vi sammen?: Vi snakker sammen for å ha det litt sosialt ved middagen, som er det tidspunktet alle sammen er samlet sammen. Et annet formål med samtalen er å utveksle informasjon og ideer som kan relatere til menneskene i gruppen. Siden vi har mange ulike interesser snakker vi sammen om det som alle sammen trenger å vite om.
Konklusjon: Ved å analysere en samtale med familien etter at jeg tidligere har tatt opp en samtale med venner har vist at vi snakker om helt ulike ting i de ulike diskursgruppene. Man har ofte en annen rolle i gruppen, språket kan være svært annerledes. Enkelte mennesker snakker mer med mennesker de kjenner godt, andre snakker i ett sett uansett hvem de snakker med. Noen liker å lede samtaler, andre liker å bare være en del av den.
Jeg har innsett at jeg snakker på en roligere måte og at jeg ofte kjeder meg litt mer i en familiesamtale enn det jeg gjør med venner.
Dette blogginnlegget skulle egentlig vært postet tidligere, men bedre sent enn aldri:)
Erlend
torsdag 9. juni 2011
Siste runde med etnografi for denne gang
Line: Nå gleder jeg meg til å trene, har ikke trent på lenge!
Eva: Det skjønner jeg, du er jo endelig ikke krøpling lenger.. Hehe
Line: HAALLOoooooooo
Eva: Jeg tulla.. Ehe..
Line: Dust.. Håper det ikke er så mange her.
Eva: Det så ut som det var mange småunger her, men de er forhåpentligvis i barnebassengene så vi slipper å svømme sikksakk.
Line: Vet du hva som skjedde i dag?
Eva: Nei?
Line: Jeg mistet busskortet mitt IGJEN. Mamma kommer til å klikke..
Eva: HAHAHAHHAHAA, hvor mistet du det da?
Line: Tror du jeg vet hvor jeg mistet det?
Eva: Nei… haha.. Hvordan kom du deg hjem da?
Line: Fikk låne penger, men det er jo litt krise da!!!
Eva: Var det skolekort eller sånn du kjøper selv?
Line: Skolekort..
Eva: Da må du gå til resepsjonen på skolen da, og få nytt. 400 kr
Line: Jeg har jo ikke penger til det..
Eva: Det er snart sommer da!
Line: Ok….. Bry deg litt mindre om mine problemer
Eva: Du overdriver så sykt, du finner det sikkert i morgen
Line: Jaja, skal vi gå ut?
Eva: Ja, håper det ikke er så mange her.
Line: Enig.
HVEM ER VI?
Gruppen som snakker består av Line og Eva (meg selv). Vi møtes i svømmehallen hvor vi trener sammen to ganger i uken. Line har nettopp fylt 17 og Eva fyller 17 på søndag (yey!). Begge to går på studiespesialisering første året på vgs, men på forskjellige skoler. Vi har spilt på samme fotballag i en del år, men ble ikke - hva man kaller bestevenner - før i 10. klasse. For å være insider i samtalen må du være medlem i bestevennklubbenvår (oh yes) - og det er du nok dessverre ikke med mindre du er Line eller Eva , too bad for you.
SNIKK SNAKKET
Line og Eva snakker om hvordan dagen har vært og litt om treningsøkten de skal gjennomføre. Det er tydelig at dette er to gode venner, fordi samtalen faller naturlig, og vi leder inn nye emner om hverandre uanstrengt. Man trenger litt insider kunnskap for å kunne følge med. De som ikke vet hvem Line er, vet ikke bakgrunnen for at Eva sier ".. Nå er du jo endelig ikke krøpling lenger." Line hadde en operasjon i foten og gikk med en oversized gips og krykker i noen uker. Man skjønner heller ikke at Eva er litt likegyldig til lines problem fordi Line er en mester i å overdrive.
HVORFOR SNAKKER VI EGENTLIG SAMMEN?
Hvis jeg skal gi det mest naturlige svaret, er det ganske enkelt. Vi snakker sammen fordi vi er venner. Men poenget med analyse er ikke å finne de enkleste svarene, man må gå i dybden. Samtalen over er ikke seriøs og alvorlig eller anstrengt, den faller seg naturlig og vi snakker for å dele informasjon. Line søker støtte og medlidenhet fra Eva, men de er såpas gode venner at Eva ikke trenger å late som dette er noen stor krise. Vi kjenner nemlig hverandre godt nok til å vite hvordan den andre reagerer, og hvordan støtte og svar som kreves i forskjellige situasjoner.
KONKLUSJON
Det er mye man ikke tenker over når man snakker og er midt i en samtale. Nå tenker jeg ikke på at man snakker før man tenker og ser tilbake og tenker sa jeg VIRKELIG det der.. , men at vi faktisk tar på oss forskjellige roller i de forskjellige settingene, og at vi bruker forskjellig stemme og språkbruk avhengige av hvem vi snakker med. Om man er in - eller outsider i en samtale har også mye å si, hvis man er insider er man med på å lede samtalen og har internt språk og humor kan for eksempel. Være del av et fotball lag, vennegjeng eller familie. Hvis man er outsider er man ofte ikke med i gruppen som snakker tilvanlig kan for eksempel. Være nytt innskudd på idrettslag, ny på skolen eller som tredje hjul på vogna.
GEOLEKT OG DIALEKT
GEOLEKT
DU - hvem er du?
Er du jei?
Er du eg?
Er du i, kanskje?
Eller e? Æ?
Hvem er du?
Fortell meg hvem du er!
Med dine ord, ditt språk, tone og klang,
Formet igjennom tida
Skjermet av fjord, vidde og fjell.
Vi er like, eller lige, eller lik -
Vi mennesker, mennesk eller menneskje
Som dere kanskje skjønner - etter mitt forsøk på et forklarende dikt - er en geolekt den dialekten man snakker på et bestemt sted og den skiller seg fra dialektene andre steder.
Skrevet av Eva
Definisjon dialekt
Definisjonen av ordet dialekt er et talespråk som er knyttet til bestemte geografiske områder. Eksempelvis har man tre ganske forskjellige måter å snakke på i Kristiansand, Ålesund og Harstad. Mange tror at nynorsk og bokmål er dialekter, men dette er skriftspråkene våre, altså ikke talespråk.
Skrevet av Erlend
torsdag 2. juni 2011
BestFriendsForever og etnografi og sånn
Intervju om sosiale medier - med Beate og Merete
Kan høres eller leses.
Beate: Ja, det var så bra at jeg fikk intervjue deg til medieeksamensoppgaven min, Merete!
Merete: Haha, Beate, du vet at jeg alltid stiller opp for deg. Og jeg liker å ha deg i huset mitt og gi deg mat. Hva var det du kom opp i igjen?
Beate: Sosiale medier. Så nå har jeg intervjuet Adrian og pappa, og nå er du nestemann. Da får jeg vist det brede spekteret personer som benytter seg av de ulike mediene. Adrian koser seg med youtube og lolpics.
Merete: Lol.
Beate: Og pappa vet jo nesten ikke hvordan man laster opp bilder til Finn.no en gang. Og du blogger.
Merete: Jepp, jeg blogger. Da er det vel bare å fyre løs, Beate.
Beate: Ja. Merete, fortell litt om bloggen din, og hva du ønsker å formidle.
Merete: Hmm..ja, bloggen min er da www.mereteinindiana.blogspot.com (PSST. Reklame, reklame) og det er en utvekslingsblogg. Bloggens formål er først og fremst å holde kontakten med venner og familie her hjemme i Norge når jeg i juli reiser som utvekslingsstudent til USA, for å holde dem underrettet om hva jeg driver med over dammen. Ellers bruker jeg jo bloggen som en kanal for å formidle informasjon og erfaringer om det å være en utvekslingsstudent. Jeg husker i hvert fall at da jeg først kom inn på tanken om utveksling så leste jeg flere blogger for å danne meg et bedre bilde på hvordan dette var. For å få vite noe mer enn det brosjyrene forteller, for å få et litt mer personlig innblikk.
Beate: *nikker på hodet* Hvorfor valgte du blogg fremfor å dele denne informasjonen på Facebook?
Merete: Vel, på en blogg når man ut til flere enn bare vennene dine på Facebook, og dessuten kan man skrive lengre tekster og legge ut bilder, noe som passer meg veldig bra fordi jeg er særdeles glad i å skrive og å ta bilder.
Beate: Leser du noen blogger selv?
Merete: Jeg følger jo med på for eksempel min venninne Guros blogg. Hun reiser også til USA neste år, og jeg gleder meg til å lese om hennes opplevelser. Ellers er jeg ingen fast leser av noen blogger. Jeg er mer enn titte-innom-mange-forskjellige- person. Åh, jo! Jeg har faktisk en blogg jeg elsker å lese, og det er Linniiie.com. Hun må være Norges morsomste menneske….ler meg i hjel hver gang jeg er innom.
Beate: Tror du barn og unge blir negativt påvirket av de sosiale mediene man har tilgang på nå til dags?
Merete: Jah og nei. Jeg mener det har en negativ innvirkning på barn. Det er mange barn som er alt for unge til å bruke sosiale medier, de kjenner ikke konsekvensene. Ta for eksempel bloggere som er 14 og yngre. Alle er ikke forberedt på eventuelle negative tilbakemeldinger og dette vil selvfølgelig gå inn på mange. Ellers mener jeg sosiale medier er en fin måte å holde kontakt med andre på og formidle sine tanker og verker, selv om vi bruker alt for mye tid foran skjermen. Så…tjah..de påvirker oss kanskje negativt alt i alt.
Beate: Hva er din internettevolusjonsteori? Har vi nådd toppen, eller har sosiale medier potensiale til å utvikle seg videre?
Merete: "Den sterkeste overlever". Passer jo dette også, ikke bare planter og dyr. Facebook står tydelig sterkt blant de sosiale mediene, det er så allsidig og sosialt og greit, Youtube og blogger også. Twitter har blitt populært. Jeg regner med at disse i hvert fall vil leve videre, og sikkert perfeksjoneres i det uendelige. Nettby er vel en fallende stjerne.. Og forumer er litt 2010.
Beate: Ja, tusen takk, Merete. Da har jeg mye bra å jobbe med. Også må vi jo ta litt bilder av deg. (Merete skyter inn: NEI OG NEI) Se harmonisk og bloggende ut.
Merete: Sånn her? Åh, det er så vanskelig å finne en god pose. *sukk*
Beate: Perfect.
_____________________________________________________________
Analyse av samtale og diskursgruppe - Merete
Beate og Merete
Det du hørte/leste nå er en samtale mellom Beate og Merete i diskursgruppa jeg vil kalle "bestevenner". (For enkelhets skyld omtaler jeg meg selv som "Merete", jeg gir mitt ord på at jeg ikke har en personlighetsforstyrrelse.) Denne diskursgruppa har en veldig løs og ledig tone, noe som er karakteristisk for mennesker som kjenner hverandre godt. Beate og Merete befinner seg på Meretes soverom når samtalen teipes, noe som er nok et typisk trekk for denne diskursgruppa; å sitte på hverandres soverom er synonymt med å bli sluppet inn i "The Inner Circle", en bestevenn-greie. Jentene, samtalens deltagere, er begge 17 år, men Beate er 93-modell og Merete er født i -94. Begge går på Sandvika Videregående Skole der Beate går andre året på medier og kommunikasjon, og Merete går første året på studiespesialisering. Beates er den søte og snille (med tegn til mørke og tøffhet) og Merete er den ironiske, og hun eeelsker å snakke. De er - tross ulike karakterisktiske trekk - svært gode venner som har veldig god kjemi, og rollene deres i diskursgruppa er "bestevenner", men i samtalen ovenfor har de mer konkret rollene "intervjuer" og "intervjuobjekt".
Diskursgruppa "Bestevenner"
Diskursgruppa "Bestevenner" hører inn under den større gruppa "Venner", ettersom deltagerne i "Bestevenner" også møter alle kvalifikasjoner for å være med der. For å få være en insider i "Bestevenner" skal det derimot mer til enn får å være en insider i "Venner". For det første har menneskene i "Bestevenner" kjent hverandre over en lengre tidsperiode.
Beate og jeg, og Sigrid som også hører til her, har kjent hverandre siden barneskolen da vi alle begynte i samme patrulje i speider'n (som forresten er en fantastisk organisasjon som gjør små uskikkelige barn til eksemplariske ungdommer). Det tar lang tid før personer kjenner hverandre så godt at ingen stillhet er ubehagelig, og intern humor er selvsagt. I "Venner" derimot stilles det ikke like høye krav til lengre bekjentskap, og en kan gjerne ha intern humor, men den stikker ikke like dypt, og dessuten kan medlemmer av "Venner" gå lei av hverandre i motsetning til medlemmer av "Bestevenner". Så enkelt.
Hva snakkes det om?
Tilbake til samtalen. Denne samtalen er et intervju der Beate får Meretes hjelp til en medieeksamensoppgave. Intervjuet omhandler sosiale medier, og Meretes rolle som blogger og bruker. Beate stiller spørsmålene, og Merete svarer. Det er nødvendig med litt insiderkunnskap for å henge med i begynnelsen og slutten av samtalen, men selve intervjuet er egentlig veldig greit. Insiderkunnskapen er nødvendig for å forstå all fnisingen. Fnising er et delikat fenomen.
Det var synd at jeg ikke fikk teipet en mer hverdagslig samtale innen denne diskursgruppa. Da ville det vært mye mer å si om det å være insider eller outsider. Om en outsider hadde blitt plassert i et rom med Beate, Sigrid og Merete, ville vedkommende antageligvis sitte stum. Er en ikke med i humoren, kjenner en ikke til spesielle hendelser, vet en ikke ditt eller datt, sitter en bare der uten å forstå noe som helst; nei, da klarer en ikke å bidra i samtalen, og ergo er du en outsider.
Hvordan snakker vi sammen?
I "Bestevenner" er det veldig lett å forklare hvordan en snakker sammen. Det handler mye om å fortelle hverandre ting - gjerne betroelser, ting en ikke kan fortelle neon andre, en del hyggelig tulling, og ikke-snakking - den stillheten som ingen mistrives i, men tvert om alle kan nyte. Vi har også støtteprating ("Så sant, så sant", "jeg er så enig", "I'm on your team") som løfter hverandre opp, og andre former for snakking der en hjelper hverandre enten ved brainstorming eller på andre måter. Til sist, men ikke minst har vi selvfølgelig sladder som spriter opp tilværelsen. I denne samtalen ser vi tegn til støtteprating helt i begynnelsen: "Beate, du vet at jeg alltid stiller opp for deg", og intern tulling: "Jeg liker (...) å gi deg mat" er et av Meretes utsagn som virker komplett tilbakestående, men som egentlig er en intern tull, noe bare insidere forstår.
Det er hovedsakelig Beate som styrer denne samtalen. Hun stiller spørsmål, og velger hvilken retning samtalen skal ta. Dette er ingen fast rolle hun har. I "Bestevenner" endrer rollen som samtalestyrer fra samtale til samtale.
Ord som "blogg" og "sosiale medier" blir brukt gjentatte ganger i denne samtalen, noe som ikke er så rart siden samtalen omhandler nettopp dette:
"Og du blogger.", "Jepp, jeg blogger." og "Merete, fortell litt om bloggen din."
Men disse ordene er ikke typiske for diskursgruppa. Ordene "mat" og "harmonisk" går egentlig oftere igjen, noe som ville vært tydelig i en annen samtale innen gruppa. Vi i "Bestevenner" er veldig glad i mat. Og harmoni.
Hva er samtalens hensikt, og hvordan snakker vi sammen?
Samtalen, selve intervjuet, har til hensikt å hente ut informasjon, men grunnen til at Beate og Merete snakker sammen er at de ønsker å hjelpe hverandre. Beate trengte en blogger til et intervju til medieeksamenen sin, og det er derfor Beate har rollen som intervjuer og Merete som intervjuobjekt. Det er ingen outsidere i denne samtalen, alle de tilstedeværende er fullverdige medlemmer av "Bestevenner".
"Altså.."
Gjennom analysen av denne samtalen, og arbeidet med etnografi generelt sett, har jeg lært at det er mye vi ikke legger merke til i en samtale, ting vi ikke tenker spesielt mye over, men som en oppdager når en skal gå dypere inn i samtalene og diskursgruppene. For eksempel har jeg tidligere ikke tenkt stort over at hver og en av oss faktisk tilhører så mange ulike diskursgrupper, at vi snakker på så mange forskjellige måter! Jeg har selvfølgelig merket at jeg snakker på en annen måte med min mormor enn med Beate, at jeg inntar ulike roller, men ikke mer enn det, jeg har ikke lagt merke til alle kjennetegnene ved de ulike diskursgruppene.
Denne teksten viser et eksempel på hvordan en diskursgruppe kjennetegnes av måter å snakke sammen på. Jeg anbefaler alle å tenke gjennom hvordan de snakker med familien sin, hvilken rolle de har der, og sammenligne det med sin rolle og sine snakkemåter i en annen diskursgruppe - det kan være både morsomt og interessant! Jeg har i hvert fall lært mye, og jeg tar meg selv i å automatisk analysere samtalene jeg deltar i i ulike samtalegrupper rett som det er, enten jeg er insider i gruppa, og forstår all den interne humoren og alle ord og uttrykk, eller en outsider som koser seg med å overhøre mennesker på bussen og prøve å forstå de kryptiske ordutvekslingene og den uforståelige humoren. Dessuten kan jeg love deg at samtaleanalyse får deg til å føle deg både intellektuell og intelligent. Punktum.
Kan høres eller leses.
Beate: Ja, det var så bra at jeg fikk intervjue deg til medieeksamensoppgaven min, Merete!
Merete: Haha, Beate, du vet at jeg alltid stiller opp for deg. Og jeg liker å ha deg i huset mitt og gi deg mat. Hva var det du kom opp i igjen?
Beate: Sosiale medier. Så nå har jeg intervjuet Adrian og pappa, og nå er du nestemann. Da får jeg vist det brede spekteret personer som benytter seg av de ulike mediene. Adrian koser seg med youtube og lolpics.
Merete: Lol.
Beate: Og pappa vet jo nesten ikke hvordan man laster opp bilder til Finn.no en gang. Og du blogger.
Merete: Jepp, jeg blogger. Da er det vel bare å fyre løs, Beate.
Beate: Ja. Merete, fortell litt om bloggen din, og hva du ønsker å formidle.
Merete: Hmm..ja, bloggen min er da www.mereteinindiana.blogspot.com (PSST. Reklame, reklame) og det er en utvekslingsblogg. Bloggens formål er først og fremst å holde kontakten med venner og familie her hjemme i Norge når jeg i juli reiser som utvekslingsstudent til USA, for å holde dem underrettet om hva jeg driver med over dammen. Ellers bruker jeg jo bloggen som en kanal for å formidle informasjon og erfaringer om det å være en utvekslingsstudent. Jeg husker i hvert fall at da jeg først kom inn på tanken om utveksling så leste jeg flere blogger for å danne meg et bedre bilde på hvordan dette var. For å få vite noe mer enn det brosjyrene forteller, for å få et litt mer personlig innblikk.
Beate: *nikker på hodet* Hvorfor valgte du blogg fremfor å dele denne informasjonen på Facebook?
Merete: Vel, på en blogg når man ut til flere enn bare vennene dine på Facebook, og dessuten kan man skrive lengre tekster og legge ut bilder, noe som passer meg veldig bra fordi jeg er særdeles glad i å skrive og å ta bilder.
Beate: Leser du noen blogger selv?
Merete: Jeg følger jo med på for eksempel min venninne Guros blogg. Hun reiser også til USA neste år, og jeg gleder meg til å lese om hennes opplevelser. Ellers er jeg ingen fast leser av noen blogger. Jeg er mer enn titte-innom-mange-forskjellige- person. Åh, jo! Jeg har faktisk en blogg jeg elsker å lese, og det er Linniiie.com. Hun må være Norges morsomste menneske….ler meg i hjel hver gang jeg er innom.
Beate: Tror du barn og unge blir negativt påvirket av de sosiale mediene man har tilgang på nå til dags?
Merete: Jah og nei. Jeg mener det har en negativ innvirkning på barn. Det er mange barn som er alt for unge til å bruke sosiale medier, de kjenner ikke konsekvensene. Ta for eksempel bloggere som er 14 og yngre. Alle er ikke forberedt på eventuelle negative tilbakemeldinger og dette vil selvfølgelig gå inn på mange. Ellers mener jeg sosiale medier er en fin måte å holde kontakt med andre på og formidle sine tanker og verker, selv om vi bruker alt for mye tid foran skjermen. Så…tjah..de påvirker oss kanskje negativt alt i alt.
Beate: Hva er din internettevolusjonsteori? Har vi nådd toppen, eller har sosiale medier potensiale til å utvikle seg videre?
Merete: "Den sterkeste overlever". Passer jo dette også, ikke bare planter og dyr. Facebook står tydelig sterkt blant de sosiale mediene, det er så allsidig og sosialt og greit, Youtube og blogger også. Twitter har blitt populært. Jeg regner med at disse i hvert fall vil leve videre, og sikkert perfeksjoneres i det uendelige. Nettby er vel en fallende stjerne.. Og forumer er litt 2010.
Beate: Ja, tusen takk, Merete. Da har jeg mye bra å jobbe med. Også må vi jo ta litt bilder av deg. (Merete skyter inn: NEI OG NEI) Se harmonisk og bloggende ut.
Merete: Sånn her? Åh, det er så vanskelig å finne en god pose. *sukk*
Beate: Perfect.
_____________________________________________________________
Analyse av samtale og diskursgruppe - Merete
Beate og Merete
Det du hørte/leste nå er en samtale mellom Beate og Merete i diskursgruppa jeg vil kalle "bestevenner". (For enkelhets skyld omtaler jeg meg selv som "Merete", jeg gir mitt ord på at jeg ikke har en personlighetsforstyrrelse.) Denne diskursgruppa har en veldig løs og ledig tone, noe som er karakteristisk for mennesker som kjenner hverandre godt. Beate og Merete befinner seg på Meretes soverom når samtalen teipes, noe som er nok et typisk trekk for denne diskursgruppa; å sitte på hverandres soverom er synonymt med å bli sluppet inn i "The Inner Circle", en bestevenn-greie. Jentene, samtalens deltagere, er begge 17 år, men Beate er 93-modell og Merete er født i -94. Begge går på Sandvika Videregående Skole der Beate går andre året på medier og kommunikasjon, og Merete går første året på studiespesialisering. Beates er den søte og snille (med tegn til mørke og tøffhet) og Merete er den ironiske, og hun eeelsker å snakke. De er - tross ulike karakterisktiske trekk - svært gode venner som har veldig god kjemi, og rollene deres i diskursgruppa er "bestevenner", men i samtalen ovenfor har de mer konkret rollene "intervjuer" og "intervjuobjekt".
Diskursgruppa "Bestevenner"
Diskursgruppa "Bestevenner" hører inn under den større gruppa "Venner", ettersom deltagerne i "Bestevenner" også møter alle kvalifikasjoner for å være med der. For å få være en insider i "Bestevenner" skal det derimot mer til enn får å være en insider i "Venner". For det første har menneskene i "Bestevenner" kjent hverandre over en lengre tidsperiode.
 |
| Beate, Sigrid og Merete |
Hva snakkes det om?
Tilbake til samtalen. Denne samtalen er et intervju der Beate får Meretes hjelp til en medieeksamensoppgave. Intervjuet omhandler sosiale medier, og Meretes rolle som blogger og bruker. Beate stiller spørsmålene, og Merete svarer. Det er nødvendig med litt insiderkunnskap for å henge med i begynnelsen og slutten av samtalen, men selve intervjuet er egentlig veldig greit. Insiderkunnskapen er nødvendig for å forstå all fnisingen. Fnising er et delikat fenomen.
Det var synd at jeg ikke fikk teipet en mer hverdagslig samtale innen denne diskursgruppa. Da ville det vært mye mer å si om det å være insider eller outsider. Om en outsider hadde blitt plassert i et rom med Beate, Sigrid og Merete, ville vedkommende antageligvis sitte stum. Er en ikke med i humoren, kjenner en ikke til spesielle hendelser, vet en ikke ditt eller datt, sitter en bare der uten å forstå noe som helst; nei, da klarer en ikke å bidra i samtalen, og ergo er du en outsider.
Hvordan snakker vi sammen?
I "Bestevenner" er det veldig lett å forklare hvordan en snakker sammen. Det handler mye om å fortelle hverandre ting - gjerne betroelser, ting en ikke kan fortelle neon andre, en del hyggelig tulling, og ikke-snakking - den stillheten som ingen mistrives i, men tvert om alle kan nyte. Vi har også støtteprating ("Så sant, så sant", "jeg er så enig", "I'm on your team") som løfter hverandre opp, og andre former for snakking der en hjelper hverandre enten ved brainstorming eller på andre måter. Til sist, men ikke minst har vi selvfølgelig sladder som spriter opp tilværelsen. I denne samtalen ser vi tegn til støtteprating helt i begynnelsen: "Beate, du vet at jeg alltid stiller opp for deg", og intern tulling: "Jeg liker (...) å gi deg mat" er et av Meretes utsagn som virker komplett tilbakestående, men som egentlig er en intern tull, noe bare insidere forstår.
Det er hovedsakelig Beate som styrer denne samtalen. Hun stiller spørsmål, og velger hvilken retning samtalen skal ta. Dette er ingen fast rolle hun har. I "Bestevenner" endrer rollen som samtalestyrer fra samtale til samtale.
Ord som "blogg" og "sosiale medier" blir brukt gjentatte ganger i denne samtalen, noe som ikke er så rart siden samtalen omhandler nettopp dette:
"Og du blogger.", "Jepp, jeg blogger." og "Merete, fortell litt om bloggen din."
Men disse ordene er ikke typiske for diskursgruppa. Ordene "mat" og "harmonisk" går egentlig oftere igjen, noe som ville vært tydelig i en annen samtale innen gruppa. Vi i "Bestevenner" er veldig glad i mat. Og harmoni.
Hva er samtalens hensikt, og hvordan snakker vi sammen?
Samtalen, selve intervjuet, har til hensikt å hente ut informasjon, men grunnen til at Beate og Merete snakker sammen er at de ønsker å hjelpe hverandre. Beate trengte en blogger til et intervju til medieeksamenen sin, og det er derfor Beate har rollen som intervjuer og Merete som intervjuobjekt. Det er ingen outsidere i denne samtalen, alle de tilstedeværende er fullverdige medlemmer av "Bestevenner".
"Altså.."
Gjennom analysen av denne samtalen, og arbeidet med etnografi generelt sett, har jeg lært at det er mye vi ikke legger merke til i en samtale, ting vi ikke tenker spesielt mye over, men som en oppdager når en skal gå dypere inn i samtalene og diskursgruppene. For eksempel har jeg tidligere ikke tenkt stort over at hver og en av oss faktisk tilhører så mange ulike diskursgrupper, at vi snakker på så mange forskjellige måter! Jeg har selvfølgelig merket at jeg snakker på en annen måte med min mormor enn med Beate, at jeg inntar ulike roller, men ikke mer enn det, jeg har ikke lagt merke til alle kjennetegnene ved de ulike diskursgruppene.
Denne teksten viser et eksempel på hvordan en diskursgruppe kjennetegnes av måter å snakke sammen på. Jeg anbefaler alle å tenke gjennom hvordan de snakker med familien sin, hvilken rolle de har der, og sammenligne det med sin rolle og sine snakkemåter i en annen diskursgruppe - det kan være både morsomt og interessant! Jeg har i hvert fall lært mye, og jeg tar meg selv i å automatisk analysere samtalene jeg deltar i i ulike samtalegrupper rett som det er, enten jeg er insider i gruppa, og forstår all den interne humoren og alle ord og uttrykk, eller en outsider som koser seg med å overhøre mennesker på bussen og prøve å forstå de kryptiske ordutvekslingene og den uforståelige humoren. Dessuten kan jeg love deg at samtaleanalyse får deg til å føle deg både intellektuell og intelligent. Punktum.
tirsdag 31. mai 2011
Teaser!
Heisann, kjære mennesker! Nå legger jeg ut den teipede samtalen som jeg jobber intenst med å analysere i disse dager. Tenkte det ville være morsomt å høre den - ikke bare lese den!
Denne gangen får dere en litt annen samtale; et intervju, men likevel en samtale innen diskursgruppa "bestevenner". Dette er en samtalesituasjon jeg følte ville være spesielt interessant å analysere, så nå er det bare å glede seg til å lese hva jeg har funnet ut. Analysen vil være ute på bloggen fredag.
Intervju - Sosiale medier
Intervjuer: Beate
Intervjuobjekt: Merete
Denne gangen får dere en litt annen samtale; et intervju, men likevel en samtale innen diskursgruppa "bestevenner". Dette er en samtalesituasjon jeg følte ville være spesielt interessant å analysere, så nå er det bare å glede seg til å lese hva jeg har funnet ut. Analysen vil være ute på bloggen fredag.
Intervju - Sosiale medier
Intervjuer: Beate
Intervjuobjekt: Merete
torsdag 19. mai 2011
Livet som norskelever fortsetter!
Hei norskblogg1-tilhengere!
Fredag 13. mai fortsatte vi på etnografi-prosjektet vårt.
Den neste delen vi begir oss ut på er at hver og en av oss skal definere tre diskursgrupper og analysere disse.
En diskursgruppe er det samme som en samtalegruppe. Selv om vi ikke tenker over det så har vi alle ulike roller i ulike samtalegrupper; eksempelvis snakker du ulikt med besteforelder og bestevenn.
Vi har begynt å analysere vår egen rolle i grupper som familien, vennegjengen, russebussen, idrettslaget og kjæresten, og videre vil dette postes på blogg1. Blir spennende, gutta!
xoxo Eva, Erlend, Caroline, Jonas og Merete
(Vi skammer oss av mangel på kreativitet og visuell kos i dette innlegget.)
Fredag 13. mai fortsatte vi på etnografi-prosjektet vårt.
Den neste delen vi begir oss ut på er at hver og en av oss skal definere tre diskursgrupper og analysere disse.
En diskursgruppe er det samme som en samtalegruppe. Selv om vi ikke tenker over det så har vi alle ulike roller i ulike samtalegrupper; eksempelvis snakker du ulikt med besteforelder og bestevenn.
Vi har begynt å analysere vår egen rolle i grupper som familien, vennegjengen, russebussen, idrettslaget og kjæresten, og videre vil dette postes på blogg1. Blir spennende, gutta!
xoxo Eva, Erlend, Caroline, Jonas og Merete
(Vi skammer oss av mangel på kreativitet og visuell kos i dette innlegget.)
onsdag 11. mai 2011
En helt vanlig dag @ Yvonne's
Hey babes!
Som vi fortalte tidligere har vi et nytt prosjekt gående; teipe samtaler og analysere dem. Heldiggrisen meg fikk lov til å analysere samtalen Yvonne hadde teipet hjemme hos seg! Å ikke analysere sine egne samtaler er bare ekstra morsomt for på den måten får vi se hvordan en transkribert samtale kan tolkes ulikt.
Utdrag:
Robin: Si klar, ferdig, gå.
Yvonne: Jeg har ikke begynt ennå.
Glenn: Å jo, den er i gang.
Robin: Jojo, den blinker.
Yvonne: Hehe.. Busted!
*Laaang pinlig taushet*
Hvem snakker?
Yvonne, Yvonnes storebror Robin, og Yvonnes foreldre Glenn og Eva. Dette vet jeg først og fremst fordi Yvonne har navngitt personene i samtalen (høhø), og jeg vet hvem de ulike er. Videre vet vi at Robin går på skolen ettersom han innleder samtalen med at "Krigen i Afghanistan har allerede rukket å bli historiepensum". Glenn er antageligvis voksen ut ifra mengden kunnskap han sitter inne med og hjertelig øser ut til den tilstedeværende forsamling. Eva avslører svært lite om seg selv.
Hva snakker de om?
Helt, helt i begynnelsen av samtalen snakkes det om at Yvonnes mobil har begynt å ta opp samtalen (dette ville antageligvis ikke utenforstående forstått ettersom verken "mobil" eller "opptak" nevnes).
Denne gjengen snakker videre om lærebøker, oppdatering av pensum og krigen i Afghanistan - et helt normalt samtaleemne ved middagsbordet.
Samtalen rundes av ved at fokus returnerer til mobilen og opptagningen.
Hvorfor snakkes det?
Det snakkes først og fremst for å holde samtalen i gang. Dette avsløres av Yvonnes "*laaang pinlig taushet*" og "*alle stirrer på mobilen min som fungerer som båndopptaker*". Etter den tredje pinlige tausheten ytrer dessuten Glenn "Har du fem minutter nå?" som i mitt hode oversettes til "Kan vi slutte å snakke nå?". Familien føler seg nærmest presset til å snakke. Stakkars.
Hvem styrer samtalen?
Robin innleder samtalen, velger tema. Likevel vil jeg si at Glenn hovedsakelig styrer samtalen med sine lengre og intelligente svar og kommentarer, han har mer å si enn de andre. Både Eva og Yvonne stiller enkelte spørsmål som driver samtalen litt videre.
Utdrag:
Robin: Krigen i Afghanistan har allerede rukket å bli historiepensum.
Eva: Oi.. Det er ikke verst.
Glenn: Ja, men står det i lærebøkene?
Yvonne: De er jo helt nye, da.
Eva: Det er luksus altså.
Glenn: Ja, jeg skulle til å si det. Du, Yvonne sier jo at bøkene er helt nye, men vi og hadde helt nye på videregående. Det var i 1978, og de hadde liksom så vidt rukket å få med seg at Vietnamkrigen hadde startet drøyt 10 år tideligere.
Hvorfor styrer denne samtalen? Hva vil personen oppnå? Hva vil samtalen oppnå?
Det virker ikke som at Glenn personlig vil oppnå så altfor mye av samtalen. Formålet hans er kanskje å snakke mye for å fylle Yvonnes påkrevde fem minutter opptak av en samtale. Samtalen er ikke en samtale om familiemedlemmenes liv, men likevel er dette en bonding mellom dem fordi de alle samarbeider om å nå målet; fem minutter samtale. Godt jobbet, Murrays!
Utdrag:
*Lang pinlig taushet der alle stirrer på mobilen min igjen*
Glenn: Har du 5 minutter nå?
Yvonne: Mmm, ja!
fredag 6. mai 2011
Samtaleanalyse
Erlend: Hva f***, BL ser så serriøs ut.
Meg: Han prater i telefonen hele tiden, han går alltid bort i gaten. Hvert partey vi er på, prater han i telefonen.
Erlend: Sikkert noe viktig da.
Meg: Det er ikke noe viktig, han leker viktig
Erlend: Han må bruke drit mye penger på mobilen.
Meg: Kontantkortet går tomt på 2 dager.
Erlend: Haha. Jeg er glad jeg ikke har sånn kontantkort, jeg hadde det før.
Mikkel: Ja!
Erlend: Du tar opptak nå?
Mikkel: Skal jeg ta det nå?
Erlend: Hvis vi holder på er det samme for meg. Du vet at Yvonne sa at hvis man er med i samtalen selv, så trenger man ikke si ifra at man tar opptak.
Maud: Serr?
Erlend: Hun sa det i hvert fall.
Maud: Nei, man må jo det hvis andre er med i samtalen, men ikke hvis man prater med seg selv.
Erik: Hun svarte ikke. Faen jeg er sur ass.
Erlend: Hva har skjedd?
Erik: Jeg skal fortelle det, bare vent, må sende en melding først...
Maud: Nynner på ukjent melodi.
Erlend: Hvor mange uker er det til sommerferien, nå?
Meg: Syv.
Erlend: Syv? + at vi har langhelg og pinse, og fridag.
Maud: SURR!
Erlend: I leksen, må vi skrive ned replikker? Liksom den sa det og den sa det, eller bareeee.
Analyse:
Hvem snakker: Erlend, Mikkel, Erik, Maud
Hva? De snakker om mobilpriser, og prosjektet, og sommerferien.
Hvorfor? De deler meninger og konverserer.
Hvem styrer? Hvem som styrer samtalen bytter på , i starten styrer Mikkel samtalen, og Erlend kommer med korte bekreftende setninger innimellom. Når de går over til å snakke om oppgaven så styrer Erlend samtalen mer. Siste del av samtalen blir tomprat. Hva personene vil med denne samtalen er blant annet, å vite hva Erik driver med i telefonen, hvordan denne oppgaven skal utføres og hvor lenge det er til sommerferien.
Samtaleanalyse
Heisann, heisann. Denne uken har vi hatt i oppgave å ta et opptak av en samtale, og deretter skrive ned et utdrag av samtalen. I timen i dag har vi gitt samtalene våre til en annen person som har fått gleden av å analysere samtalen. Jeg og Eva har analysert hverandres samtaler. Her kommer både samtalen til Eva, og analysen jeg lagde av den etterpå.
Mamma : Men hva skal du med den stasjonære da?
*
Dag: Det er bedre, funker bedre enn pc
Eva: Han skal spille enda mer når han er her, i bytte mot at han ikke får spilt når han er hos pappa
Mamma: God plan…
Dag: Det er din mening
Eva: Ler
Dag: Jeg har ikke sagt at jeg skal bruke den for da kan jeg ”spille mer”….
Mamma: Har jeg fortalt dere hva jeg har fått i bursdagsgave a? Som jeg ikke har fått enda da, den er på vei
Eva: Hva da?
Mamma: Ipad!
Eva: Hvem har du fått det av?
*
Mamma: Gjett
Dag: Hvorfor får ikke jeg det til bursdag?
Eva: Jeg og – ler – har du fått det av Steinar?
Mamma: Mhm
Eva: Jameen * fikk ikke du noe annet i bursdagsgave?
Mamma: nei
Eva: 2?
Mamma: HMM?
Eva: 2?
Mamma: Nei, jeg fikk den nyeste
Eva: Ja, det er 2’ern
Mamma: Mmm, med navnet mitt inngravert
Eva: Skal du bruke den på jobben da?
Mamma: Ja, noe. * Ja, jeg regner med det. Jeg skal bruke den litt
Analyse av Eva sin samtale:
Hvem snakker, og hvorfor?
Familien til Eva snakker ved middagsbordet. Dette gjør de mest sannsynlig for å ha et koselig måltid sammen med familien, og for å utlevere informasjon om hendelser som har skjedd i det siste.
De snakker om de nye elektroniske tingene de har kjøpt/ønsker å kjøpe, og hva de ønsker å bruke disse til. Dette er nok både for å ha et samtaleemne alle kan ta del i, og at det er greit for hele familien å vite noe om de nye innkjøpene eller planene.
Eva og moren hennes er litt mer engasjerte i samtalen enn Eva`s lillebror, Dag. Dag snakker mest for å overtale moren sin til å få ny PC, og av og til for å forsvare seg selv mot Eva sine argumenter. Eva og moren snakker en samtale som er mer av interesse for hverandre, og for å ha en hyggelig samtale sammen.
Sååå.. eh .. Hva synes dere om russefeiringa da?
Hei alle dere søte eller barske, små eller store, og norsk-elskende lesere! Norskleksen til i dag var å teipe en samtale og så transkribere (skrive ned) denne, så i dag har vi analysert hverandres samtaler. Jeg har skrevet en analyse av samtalen Erlend tok opp.
UTDRAG AV SAMTALEN:
Karl: Sååå.. eh .. Hva synes dere om russefeiringa da?
Karl Henrik: Det var en jente som ble voldtatt på Tryvann da.
Karl: Tre faktisk…
Karl Henrik: Jaaaa et og et halvt minutt igjen, vi må finne på noe mer å snakke om. Nå blir det grand finale.
Erlend: Dette blir en veldig falsk samtale egentlig.
Karl Henrik: Nei nei, dette er den mest genuine samtalen jeg har hatt noen gang.
Haroun: Okei se her, når vi snakker sånn her blir det uansett til en samtale, akkurat nå snakker vi akkurat om at dette er en samtale.
Erlend: Ja men dette blir den meste randome samtalen jeg noen gang har sett, bare masse rare temaer satt sammen til en samtale.
ANALYSE:
Denne samtalen foregår mellom Karl Henrik, Erlend, Karl, Haroun, og Mats. Det er tydelig at det er venner som sitter og snakker sammen. De snakker om at Erlend og Haroun tar opp samtalen samtidig, om russefeiring, og så tilbake til opptaket. Det er mye småsnakk, og det virker som om de - kanskje - vrir hjernene for å finne på noe interessant å si, som kan fylle opptaket. Karl og Erlend styrer samtalen, mens Karl prøver å få samtalen inn på nye veier, fortsetter Erlend med å ta samtalen tilbake rundt opptaket. Samtalen har litt mye fokus på opptaket, og den blir derfor litt overfladisk.
- Eva
mandag 2. mai 2011
Vet De ikke hva en sosiolekt er? Neh, det vet jæ'kke ass.
Da skal jeg opplyse deg!
Sosiolekt
En sosiolekt er en variant av en dialekt. Det handler om måten en snakker på, at grupper av mennesker med samme språk og dialekt bruker ulike ord og uttrykk, og oppfattes forskjellig.
Sosiolekter avhenger av kjønn, alder, utdanning, yrke og sosial status. De skyldes forskjeller i samfunnet - menneskene der er ulike - og har eksistert gjennom alle år ettersom samfunnet alltid har bestått av forskjellige samfunnsklasser der ulike sosiolekter har regjert.
Sosiolektene forteller mer om personer enn det språk og dialekt (som sier hvor de kommer fra geografisk) gjør, de sier noe om folks identitet, og hvor de hører til sosialt. Jeg, ei snart 17 år gammel jente med elleve år skolegang i ryggen, snakker helt annerledes (..I hope) enn en 57 år gammel mannlig snekker selv om vi begge har samme dialekt. Vi to hører antageligvis ikke til i samme slags sosiale krets.
Ulike sosiolekter
Disse to menneskene har samme språk og dialekt, men de snakker likevel forskjellig.
Eldre kvinne: Fru Olsen er 86 år gammel (holder seg svært godt), hun fullførte skolen og utdannet seg til lærer. Hun har for lengst gått av med pensjon, og tilbringer dagene med turer i parken like ved gamlehjemmet der hun bor. Fru Olsen snakker "pent" og tydelig, og bruker helt andre ord og uttrykk enn ungdom.
Ung gutt: Johnny er 13 år gammel, går i 8. klasse og er sikkert lettere spillavhengig. Dessuten spiser han sjelden grønnsakene sine. Johnny snakker langt mer utydelig enn Fru Olsen, og bruker flere lånord og moderne uttrykk.
For moro skyld: Jeg har også illustrert hvordan verden ville ha vært om disse to byttet sosiolekter.
Jeg vet ikke med dere, fellow norskelskere, men jeg er av den oppfatning at verden er fin som den er. Om bestemoren min en dag slo til med "yo, baarnebarn, wazzap?", ville jeg ha løpt skremt hjem. ASAP.
-Merete
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sosiolekt
http://tlmj.blogspot.com/2008/03/dialekter-og-sosiolekter.html
Sosiolekt
En sosiolekt er en variant av en dialekt. Det handler om måten en snakker på, at grupper av mennesker med samme språk og dialekt bruker ulike ord og uttrykk, og oppfattes forskjellig.
Sosiolekter avhenger av kjønn, alder, utdanning, yrke og sosial status. De skyldes forskjeller i samfunnet - menneskene der er ulike - og har eksistert gjennom alle år ettersom samfunnet alltid har bestått av forskjellige samfunnsklasser der ulike sosiolekter har regjert.
Sosiolektene forteller mer om personer enn det språk og dialekt (som sier hvor de kommer fra geografisk) gjør, de sier noe om folks identitet, og hvor de hører til sosialt. Jeg, ei snart 17 år gammel jente med elleve år skolegang i ryggen, snakker helt annerledes (..I hope) enn en 57 år gammel mannlig snekker selv om vi begge har samme dialekt. Vi to hører antageligvis ikke til i samme slags sosiale krets.
Ulike sosiolekter
Disse to menneskene har samme språk og dialekt, men de snakker likevel forskjellig.
Eldre kvinne: Fru Olsen er 86 år gammel (holder seg svært godt), hun fullførte skolen og utdannet seg til lærer. Hun har for lengst gått av med pensjon, og tilbringer dagene med turer i parken like ved gamlehjemmet der hun bor. Fru Olsen snakker "pent" og tydelig, og bruker helt andre ord og uttrykk enn ungdom.
Ung gutt: Johnny er 13 år gammel, går i 8. klasse og er sikkert lettere spillavhengig. Dessuten spiser han sjelden grønnsakene sine. Johnny snakker langt mer utydelig enn Fru Olsen, og bruker flere lånord og moderne uttrykk.
For moro skyld: Jeg har også illustrert hvordan verden ville ha vært om disse to byttet sosiolekter.
Jeg vet ikke med dere, fellow norskelskere, men jeg er av den oppfatning at verden er fin som den er. Om bestemoren min en dag slo til med "yo, baarnebarn, wazzap?", ville jeg ha løpt skremt hjem. ASAP.
-Merete
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sosiolekt
http://tlmj.blogspot.com/2008/03/dialekter-og-sosiolekter.html
fredag 29. april 2011
Tilbake med nytt prosjekt!
Nå kan vi endelig lyse opp den grå hverdagen din igjen med våre sprudlende innlegg, denne gangen har vi noe ekstra spennende å dele med dere!
Vi skal begynne på et prosjekt i norsken, dette skal handle om språk! Vi skal teipe samtaler i forskjellige hverdagslige situasjoner, deretter skal vi transkribere samtalene og analysere dette. Som dere skjønner kommer dette til å bli kjempespennende! Målet for prosjektet er at VI skal få presentere "forskningen" vår på den internasjonale språkdagen 26/9/2011.
Innen kort tid vil det nå dukke opp fem definisjoner på denne fabelaktige bloggen, én fra hvert av gruppemedlemmene. Dere vil få lære hva dialekt, geolekt, sosiolekt, etnolekt og ideolekt er.
I dag har vi i fellesskap laget en definisjon av ordet "etnografi" som kan leses og nytes nedenfor. Ingen av oss kunne fortelle hva dette merkverdige ordet betydde så da var det bare å søke i vei på internett. Alltid morsomt å lære nye ord!
Etnografi
Etnografi er et ord sammensatt av de to greske ordene "ethnos" som betyr folk og "grafein" som betyr skrive/beskrive. Satt sammen blir dette folkebeskrivelse.
Etnografi er ulike teknikker og metoder for å beskrive og sammenligne folkeslag og kulturer over hele verden. De forskjellige folkeslagenes religion, økonomi, samfunn og kultur med skikker og vaner studeres og gjør folkeslag og kulturer sammenlignbare.
Kilder:
http://www.snl.no/etnografi
http://no.wikipedia.org/wiki/Etnografi
"Norskblogg1, du min beste venn. På vår jord vi elsker den!"
xoxo Caroline, Erlend, Eva, Jonas og Merete
fredag 18. februar 2011
Koselig med peis! Yvonne og Merete
Her har Yvonne og jeg laget verdens beste tegneserieversjon av vår favorittscene fra tv-serien Koselig Med Peis. Den er hentet fra siste episode.
Dessverre har det seg slik at man trenger "penger" for å få laget figurene slik man ønsker...og vi brukte opp alle våre på Georg. Derfor måtte vi ta ferdiglagde karakterer som Frank og Arnt. Vårt fokus har vært på dialogen som vi har forsøkt å gjøre så autentisk som overhode mulig for to jenter!
Etter utallige traumatiske øyeblikk der PC'en til Yvonne har hengt seg opp, mange latterutbrudd og nye opptak, sitter vi nå igjen med et noenlunde superawesomt produkt. Vi tok oss den frihet å lage vår egen slutt. Heh.
Georg: Yvonne
Arnt: Merete
Enjoy, people:
GoAnimate.com: Koselig Med Peis by z-msn-ym
Like it? Create your own at GoAnimate.com.
Et sant mesterverk, en hyllest til Georg og Frank!
Dessverre har det seg slik at man trenger "penger" for å få laget figurene slik man ønsker...og vi brukte opp alle våre på Georg. Derfor måtte vi ta ferdiglagde karakterer som Frank og Arnt. Vårt fokus har vært på dialogen som vi har forsøkt å gjøre så autentisk som overhode mulig for to jenter!
Etter utallige traumatiske øyeblikk der PC'en til Yvonne har hengt seg opp, mange latterutbrudd og nye opptak, sitter vi nå igjen med et noenlunde superawesomt produkt. Vi tok oss den frihet å lage vår egen slutt. Heh.
Georg: Yvonne
Arnt: Merete
Enjoy, people:
GoAnimate.com: Koselig Med Peis by z-msn-ym
Like it? Create your own at GoAnimate.com.
Et sant mesterverk, en hyllest til Georg og Frank!
Koselig med peis
Hei :) I dag har jeg, Erlend,laget en tegnserie basert på en scene i koselig med peis sammen med Mari og Maud.
Her er den!
GoAnimate.com: Suprise! :O by maudhhoem
Like it? Create your own at GoAnimate.com. It's free and fun!
Her er den!
GoAnimate.com: Suprise! :O by maudhhoem
Like it? Create your own at GoAnimate.com. It's free and fun!
GO ANIMATE
I norsktimene på skolen har vi sett serien koslig med peis. Vi fikk i oppgave å velge ut en scene fra serien og lage tegneserie av denne. Det var veldig morsomt :-)
Tegneserien er laget av : Guro Mangelrød og Eva Foss i 1STA
Abonner på:
Innlegg (Atom)